På et kurs om musikk og barn jeg var på forleden dag, snakket kursholder om at alle kan synge med den stemmen de har. Hun kom så med et sitat av Henry van Dyke som lyder som følger:the woods would be very silent
if no birds sang there except
those that sang best
Tenk hvor kjedelig og trist skogen ville vært uten fuglesang! En eller to ville stukket seg fram og kvitret fordi de var de beste. Men hva med resten? Hva med alle de som var sånn midt i mellom og sang helt greit og over gjennomsnittet? Vi ville sett alle fuglene som fløy mellom trærne, men aldri blitt kjent med dem og stemmen deres. Men vil vi at det skal være sånn? Skal noen være stille fordi andre er bedre? Skal noen være stille fordi de tror at andre er bedre enn dem selv?
Så hvorfor skal ikke jeg fortsette å blogge om verden sett med mine øyne? Hvorfor er det så ufattelig lett å tenke at alle andre skriver bedre, snakker bedre, kler seg bedre, tenker bedre og er bedre enn en selv? Hvorfor kan ikke jeg gjøre ting på min egen måte? Hvem har sagt at jeg må gjøre som alle andre? Må jeg det?
Så da begynner jeg på nytt! En ny start. Med blanke ark. På min egen måte. Med mine øyne. Så får det være godt nok.
