En liten oppdatering på hva vi driver med...

Frokost er et bra tiltak! Det må man ha! På bildet her ser det ut til at vi spiser brød (les: luft) og syltetøy (les: sukkersmørje) og drikker sjokolademelk (les: sjokolademelk), men vi har nå skiftet litt spisevaner, så for øyeblikket er det yoghurt og forskjellige frokostblandinger det går i. Den store blå dunken i bakgrunnen er vanndunken vår. Så det er fra den vi fyller flasker og inntar væske i varmen.
På bilde nummer to er det isspising som er temaet. Elisabeth, Lene, Elin og jeg har vært og kjøpt is i den lokale nærbutikken "Despensa al tiro". Ikke så langt unna, bare en bitteliten spasertur bortover veien i parallellgata til Casa Alianza. Det er is som er den store slageren når det er som varmest her om dagene. Har funnet is som smaker farlig likt norsk is. Den når selvfølgelig ikke helt opp til Hennig-Olsen Is, men her i Ecuador er den en meget god erstatning. På det siste bildet prøver Elisabeth og jeg ut litt landsurfing. Shortsene vi har på oss er de berømte surfeshortsene fra Montañita. Veldig stolte av de. Og som dere ser har vi teknikken inne! Selv om "surfebrettet" kanskje ikke er akkurat som det bør være, funker det godt som tørrtrening. Bordet i bassenget på Casa Allianza kan med andre ord brukes til det meste! I hvert fall landsurfing!

Montañita

Forrige helg var det tur til kysten, til det lille stedet Montañita, som stod på programmet. Tok buss fra Guayaquil, og etter mye ødemark, noen små landsbyer langt ute i ingenmannsland (virket i hvert fall sånn), viste Stillehavet seg. Det begynte å bli mørkt, men likevel var det ikke snakk om å ta på noe lys inne i bussen, neida, så de siste par timene nordover langs kysten satt vi der i stummende mørke og kikket ut i svarte natta. Men omsider kom vi fram til Montañita og fikk installert oss på det lille herberget som minnet om et ”Kon-Tiki” hus med palmeblader på taket. På bildet ser dere Elisabeth og Anne utenfor huset.

Samme kvelden tok vi en tur ut for å se oss litt om. Etter bare noen minutter ble vi stoppet av tre litt for glade gutter. Dette er nemlig et sted som er kjent for mye hasjrøyking, så disse gutta hadde nok litt av den slags innabords. Prata litt med dem, og brukte litt tid på å riste dem av oss da vi synes samtalen var slutt og ville videre.

Dagen etter hadde vi håpt at det skulle være sol, men det var det typisk ikke. Vi ble fortalt at ”ha, ha, det er aldri sol i Montañita!” Tilbrakte litt tid på stranda selv om det ikke var sol. Måtte jo det, vi er jo nordmenn… Ellers brukte vi litt tid på å kikke på alle gatebodene hvor folk ville selge oss diverse smykker, armbånd og annet dilldall. Om kvelden/natta var det ”fiesta de la luna” (fullmånefest). Noe fullmåne fikk vi ikke se fordi det stadig var overskyet, men ble fyrverkeri, bål og dansing. Må jo ha vært et artig syn der vi kom med våre norske dansebevegelser blant hofterullende salsa rytmer. Men hadde det artig vi! For ecuadorianere er det jo stas å danse med hvite jenter, så vi fikk jo spørsmål om å danse av noen av disse lokale guttene. Men når de var to hoder lavere enn meg, synes ikke jeg det var like stas, så da måtte de ta til takke med et nei-takk…

Gøy med farger

Før og etter

Regner med at dere forstår poenget, så det er vel unødvendig å si mer...

Lekte turist i Gyayaquil

Lørdagen som var, var dagen for å utforske diverse mer eller mindre kjente steder i Guayaquil. Først var vi en gjeng som dro til Parque Historico. En park, med ecuadorianske dyr, trær, planter, blomster, frukt, grønnsaker osv. Vi fikk også se hvordan byhus så ut i gamledager og hvordan gårdene på landsbygda så ut. Gjennom dyreparkdelen gikk vi på ”opphøyde veier”/ en slags lang bro, og så ned på dyrene, som var inngjerdet på hver sin side av denne veien. Papegøyen jeg tok bilde av, var ikke så begeistret for at jeg lente meg på gjerdet "dens", så den kom løpende mot meg. Gikk bra, for som dere ser er den fortsatt hvit i ansiktet. Når den blir ordentlig sint, blir den nemlig rosa... Etter at vi hadde vært i Parque Historico, dro Elisabeth og jeg inn til sentrum. Var først på Malecon 2005. Det er som dere kan se en poromenade langs ei bred elv, veldig fint der, men vannet er veldig skittent. Når det er mørkt ser vannet ut som sjokolademelk. Fant etter hvert et marked som vi tenkte det var interesant å besøke. Det var det også, hadde bare ikke foresilt meg at det skulle være så slitsomt... Folk kom fra alle kanter og prøvde å få oss til å kjøpe diverse varer: t-skjorter, bukser, sko (de klarte å lure meg der), belter, sokker(som forresten er unødvendig i Ecuador), solbriller, klokker (den gikk elisabeth på), cder og dvder, og diverse andre unødvendige saker og ting. Fant ut at det var best å komme seg ut etter en liten runde. Gikk i stedet til Iguanaparken. Ikke så begeistra for de dyrene i starten nei... Ser så skumle og farlige ut. Men ecuadorianerne tok på de, så da kunne ikke vi være dårligere! Så etter en stund fikk vi mannet oss opp, og fikk det til og med på bilde. Bevis nok det eller?

Lego!

Her en dag var vi en gjeng som var nede i byen på et kjøpesenter, San Marino-senteret. Et senter omtrent som i Norge, like fint og like dyrt. Ikke så stas å handle der da, men vi fant en butikk som vi likte godt: Godtebutikken! Smågodtet lå der og lyste i sterke, unaturlige farger. Var nesten så man kjente at e-stoffene lå i lufta der inne. Men godteri skulle vi ha, for godteriet man får på supermarkedene her nede er ikke helt som hjemme. Men i denne butikken var det hvert fall litt vi kjente igjen, så da var det bare å plukke med seg den ene seige klumpen grønnere enn den andre. Blant alle de sterke fargene fant vi også legoklosser i litt mer pastellfarger! Juhu! Ble stor oppstandelse i leiren da ja. Så da vi kom hjem var det bare å begynne å bygge! Kjempestas!