Ekstremsporthelg på mange områder i Baños

I helga, fra fredag til mandag var Elisabeth og jeg i Baños, og det var ei helt fantastisk helg! Hadde det helt toppers! Virkelig verdt hver dollar og hvert minutt! Den ene dagen var vi med en turistbuss rundt og kikka på fosser, kjørte taubane og hoppa i tau fra ei bro. Og den andre dagen var vi i jungelen. Regnet øste ned, men vi storkoste oss med bading i fossefall, ”kanorafting” og med å svinge oss i lianer. Grunnen til at jeg har kalt teksten ”ekstremsporthelg på mange områder”, er at det faktisk var ekstremsport inni bildet. Får begynne fra en kant:
Ekstremsport i matveien:
Kan kanskje ikke kalles ekstremsport, men spiste i hvert fall noen litt snodige ting i løpet av de timene vi var i jungelen. Det første vi smakte på var treblod. Var rød væske som så akkurat ut som blod og kom ut av et tre. Smakte ikke så godt, men det skulle være bra for helsa og det kunne også smøres på huden som en krem. Det neste vi smakte på var sitronmaur. De smakte, hold dere fast; sitron! Maurene befant seg inne i en liten kuppel på et blad, så det var bare å stikke fram tunga. De var heldigvis ikke så veldig store, så de kravlet ikke så veldig i munnen, gled fort ned i halsen. Smakte også på øresopp. Den het selvfølgelig det fordi den så ut som et øre. Smakte ikke så mye, men hadde en temmelig ekkel konsistens, var som å tygge på et katteøre, ikke så veldig fristende. Da vi kom ut av jungelen ventet lunsjen på oss. Var en ganske vanlig ecuadoriansk lunsj med ris, bønner og kjøtt. Men forretten var litt uvanlig, men overraskende god: blomkålsuppe med popkorn! Vi hevet øyenbrynene en smule da ja, når det kom en stor bolle med popkorn sammen med suppa. Men var bare å gjøre som guiden vår og putte popkorn i suppa, og som sagt: veldig godt! Så den ideen skal være med til Norge ja.

Swinging like Tarzan:
I jungelen fikk vi også leke Tarzan og Jane. Helt knall! Elisabeth og jeg fulgte guiden vår, Juan, innover i jungelen (egentlig måtte det være fire stykker for at det skulle bli noen tur i det hele tatt, men vi var heldige og fikk tur likevel, fornøyde med det ja, slippe å ha med oss andre). Hvordan han fant fram er ikke godt å si, men det kan vel hatt noe med at han hadde bodd der ute å gjøre. Hadde ikke vært mulig å finne veien alene. Når man snudde seg og så bakover der man hadde gått, så man ikke stien, alle trærne og plantene hadde lukket stien helt og alt var grønt og ukjent. Men om langt og lenge kom vi til et sted hvor vi kunne svinge oss i en liane. Var bare å ta tak og holde fast med armer og bein (viktig, for det var høyt ned), så fløy man mellom grønne trær som Tarzan. Kjempemoro! Kan anbefales!

”Kanorafting”:
Etter lunsj i jungelen skulle vi besøke noen folk som bodde der ute. Hadde med oss en kano på bilen som vi så skulle ha ut på ei elv. Og dette var ikke noen stillegående elv med klart og fint vann. Neida, dette var en hurtiggående elv med skittent vann hvor det stadig dukket opp kvister og vedtrær. Elisabeth og jeg var temmelig skeptiske: Skal vi nedover den elva der? Tuller du? Er du sikker på at det er smart? Men guiden påstod at dette var helt trygt og satt selv og var helt rolig og fletta palmekrone til oss, mens vi satt litt småbekymra og holdt godt fast i kanokanten mens det stadig skvulpet inn vann. Turen på elva gikk bra, selv om det gikk både sidelengs, bølgene skylte over kanten og vi satt der uten redningsvester. Må vel også sies at dette ikke var noen vanlig norsk kano, men en lang og smal trekano. Da vi skulle ”legge til kai”, styrte kanosjåføren vår inn mot elvebredden, inn i alle greinene som hang utover elva. Og igjen kom det fra oss: Skal vi inn her? Sikker på det? Men det var bare å dukke, ta tak i greiner og holde fast.

Brohopping:
Har fortsatt vanskelig for å tro det selv, men jeg har altså hoppet fra ei bro i tau. Så det er vel egentlig her ekstremsporten kommer inn. På veien rundt til de fire forskjellige fossefallene stoppet vi ved ei bro hvor man kunne få prøve seg. Var ingen andre av de på turistbussen vår som ville prøve, men Elisabeth og jeg hadde nå litt lyst og tenkte at vi kom nok til å angre om vi ikke prøvde. Så ved hjelp av litt press fra gutta som drev med dette, var vi i gang. Vanvittig moro å ha gjort det, men hjelpe meg å skummelt det var de første to sekundene da man bare falt og falt og ikke kunne gjøre noe. Men bare knallmoro etterpå når man hang i tauet og svingte frem og tilbake under broa. Hver eneste muskel skalv lenge etterpå, men jeg hoppa!! Ikke så rent lite fornøyd med det ja!

Salsadansing:
Salsadansing kan vel også kalles ekstremsport. I hvert fall for en nordmann som meg. Har vel egentlig forstått for lenge siden at dansing kanskje ikke er helt min greie og at jeg heller er skapt for å se på. Men Elisabeth og jeg ble nå spurt med ut av jungelguiden vår Juan og kameraten hans Clite, så da syntes vi at vi måtte være med for å se på bylivet. Gutta ville veldig gjerne lære oss salsa, noe befolkningen her nede er ekstremt gode på. Syntes ikke akkurat at jeg hadde så mye å stille opp med, men ble forsikret om at det ikke gjorde noe. Jeg gjorde i hvert fall et forsøk, men når man får beskjed om at hoftene skal gå ”like a washing machine”, er det bare å legge kortene på bordet og unnskylde seg med at ”beklager, men jeg er nordmann, så hoftene mine kan ikke beveges slik i alle retninger”.

Bussturen:
Bussturen hjem kan gå inn under kategorien ekstremsport. Var svingete veier over fjellet, langt og bratt ned, og sjåføren kjørte ikke akkurat pent. Kjørte på i svingene og sakket farten på slettene. Merkelig måte å kjøre på. Var også diverse litt halvskumle forbikjøringer på de smale veiene, og også kappkjøring med bussen bak. Bussen bak ville kjøre forbi oss og kjørte opp på siden av oss. Men sjåføren vår var ikke så begeistret for å bli forbikjørt virket det som, så han gasset på og dro fra. Noen lenger bak i bussen gikk også fram og spurte om spyposer, men var ingen som sakket farten av den grunn. Neida, det var bare å sitte og dingle med, holde seg fast, og be om at dette måtte gå bra slik at vi kom trygt fram til Guayaquil igjen. Da vi nærmet oss byen, ble kjøringa plutselig bedre, kjørte normalt. Var nesten som om de hadde bytta sjåfør underveis. Ikke vet jeg, men vi kom nå i hvert fall frem i god behold!

Bildene viser:

1. Elisabeth og jeg med utsikt utover junglen. Vulkanen utenfor Baños kan også sees til høyre i bildet, kommer røyk opp fra den.

2. Meg selv som har hoppa og er på vei ned på fast grunn igjen.

3. Elisabeth, jeg og vår ivrige kanosjåfør.

4. Meg selv som ferdigsminka indianer. Må si jeg er litt glad for at vi befant oss langt utenfor sivilisasjonen da ja...